Stril

Stril

Hva betyr ordet stril og hva er historien til strilen

På denne siden finner du fakta om striler hentet fra Wikipedia og Bergen Byleksikon

Stril er en opprinnelig nedverdigende betegnelse på folk som bodde i det såkalte Strilelandet i Hordaland, i dagens Vestland fylke, som ble benyttet av Bergens byborgere eller øvrighetspersoner, særlig om egnens fiskere som kom roende til byen.

Strilesoga

Historieverket «Strilesoga» definerer det geografiske området til å omfatte Nordhordland og Midthordland, utenom det gamle bysenteret (Byen) i Bergen. «Strilesoga» tar for seg disse kommunene etter kommuneinndelingen pr. 2001: Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Fedje, Austrheim, Radøy, Meland, Askøy, Os, Fusa, Samnanger, Osterøy, Vaksdal, Lindås, Masfjorden og Modalen. Bydelene Fana, Ytrebygda, Åsane, Fyllingsdalen og Laksevåg er også en del av strilelandet I lange tider ble strilene sett ned på grunnet sin fattigdom og sin manglende skolering, men idag er strilebegrepet noe man ifører seg med stolthet og tilhørighet utenfor Bergen. Lokalavisene Nordhordland og Strilen har nyheter fra store deler av strilelandet i Nordhordland (Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Modalen og Masfjord) og Gulen.

Etymologi

Begrepet «stril» er gammelt og har opp gjennom årene vært brukt som et negativt kallenavn – nærmest skjellsord – på fiskerne og bøndene fra øyene og bygdene omkring Bergen. Egentlig kan strilebegrepet ha sammenheng med landskapet der strilen bodde – et landskap som forandrer seg og endrer form etterhvert som du beveger deg i det. Landskapet var «strelete» eller stripete. Begrepet stril kan og komme av ordet «stridig», som forklares med historien om strilebøndene som nektet å betale ekstraskatt til futen og dermed skapte opprøret

Kilde tekst og bilde: Stril – Wikipedia

 

Strilekrigen

Kilde: Strilekrigen | Bergen byleksikon (bergenbyarkiv.no)

Strilekrigen, betegnelse på opptøyer i Bergen våren 1765 i protest mot ekstraskatten av 1. okt. 1762, som var utskrevet til dekning av militære utlegg. Skatten, som rammet fattige bønder i Nord- og Midhordland særlig hardt, var en personskatt som omfattet alle over 12 år, også tjenere, uføre og i enkelte tilfelle også avdøde. At utligningen virket tilfeldig, skyldtes at påbudene ikke var entydige og ble ulikt tolket, og protesten gjaldt i første rekke inndrivelsesmetodene, med ulovlig beslag av husgeråd og tvangsfullbyrdelse under militær medvirkning. 200–300 bønder møtte uten samlet ledelse i byen 1. mars og trengte inn i Stiftsgården (Hagerupgården), der de truet stiftamtmann U. F. de Cicignon til å love at skattesaken skulle bli tatt opp i København.

Da ingenting skjedde, kom det til ny demonstrasjon 18. april, med over 2000 deltakere. Selv om det nå opptrådte ledere som Ole Eriksen Svindal fra Eikanger, skoflikkeren Erik Bertramsen fra Kalfaret, Joachim de Lange, en velstående borger av Bergen, og Ole Jensen Hevigen, en gardist på gjennomreise fra Nordfjord til København, var opptøyene ikke organisert, men de førte til at øvrighetspersoner som amtmannen og fogden ble fysisk forulempet. De neste døgnene fulgte oppløp som mest skyldtes at bypøbelen så en anledning til å lage bråk, og Borgervæpningen ble innkalt.

Strilekrigen endte med at bøndene fikk tilbakebetalt ekstraskatten, og en nedsatt undersøkelseskommisjon ga dem til en viss grad rett i at embetsmennene hadde opptrådt urimelig og lovstridig. Misvekst og dårlig fiske ble ellers angitt som årsak til bøndenes vanskelige stilling. Men for å forebygge at opprøret spredte seg til andre distrikter, ble lederne dømt til døden; dommene ble så omgjort til livsvarig festningsarbeid. Se også striler.

For å underholde undersøkelseskommisjonens medlemmer da de satt samlet i Bergen, ble det innkalt lokale musikere. Dette ensemblet kom til å danne grunnlaget for opprettelsen av Musikselskabet «Harmonien».

 

Striler

Kilde: Striler | Bergen byleksikon (bergenbyarkiv.no)

Striler, fra gammelt av navn på befolkningen i de nærmeste distriktene rundt Bergen, ofte brukt i negativ og nedsettende betydning. Det gode forholdet som eksisterer mellom striler og bergensere i dag har ikke vært slik bestandig.

“ Fra fjøs til scene … Årets funn…” Slik skrev avisene i 1964 om strilebonden Ivar Medaas (1938–2005) fra Alversund. Med alle odds mot seg for å lykkes fikk han slippe til med hardingfele og “strilepop” på selveste Chat Noir i Oslo. Hovedstadens blaserte revypublikum hadde ikke hørt maken, men ga seg ende over. Den skjeløyde trubaduren som gjøglet og sang på strilemål, erobret etter hvert hele nasjonen. Når stril ikke lenger er et skjellsord, men nærmest er blitt en hedersbetegnelse, er det ikke minst populære artister som Medaas og den 10 år yngre Johannes Kleppevik (1947–2001) å takke. Det samme må sies om den internasjonalt kjente gitaristen Njål Vindenes fra Fusa, en ener innenfor klassisk musikk. Etter tragedien i Tælavåg under krigen var det heller ikke lenger like lett for byfolk å vise strilene forakt. Som hevn for at to Gestapo-offiserer ble skutt, raserte tyskerne hele fiskeværet og sendte samtlige voksne menn til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. 31 av dem vendte aldri hjem. Også Torgdagen (av noen kalt Striledagen), et årvisst arrangement siden 1977, har klart medvirket til å bedre forholdet mellom striler og bergensere.

Strilene har til alle tider spilt en viktig økonomisk rolle i Bergen. Særlig har de preget strøket rundt Vågen og Torget. Dit kom strilene som regel hver onsdag og torsdag for å selge sine produkter, fisk og bondevarer, og for å kjøpe “byvarer” med seg hjem i bytte. Flere bergenske kjøpmannshus er delvis basert på denne handelen. Senere ble torsdag den store “striledagen”. Det var den eneste dagen butikkene holdt langåpent til kl. 19. De som ikke fikk skyss med en fiskeskøyte, hev seg på årene gjerne i fem-tiden om morgenen og rodde til byen. Etter en stri handel trengte de utpå dagen til et kraftig måltid. Raspeballer med saltet fårekjøtt, gule erter, kålrabistappe og sprøstekt bacon var det strilene da så frem til. Fortsatt er torsdag raspeballdag på mange av byens restauranter – en kulinarisk nytelse som betegnes som en salig blanding av kultur og lidenskap.

Hva ordet stril kommer av, gis det ingen sikker forklaring på. En definisjon sier “det folket som kan ro til Bergen på en dag.” Ifølge lokalhistorikeren Nanna Ebbing strekker Strilelandet seg syv mil utover fra Bergen i alle himmelretninger. Geografisk skulle det da bli kyststrekningen fra og med Fedje i nord til og med Osterfjorden og Samnangerfjorden i sør, men det strekker seg ikke opp i dalene. En stor del av Strilelandet var et grått og karrig rike med 300 øyer og 1000 holmer og skjær. I dag er det her både byen og landet gjennom petroleumsindustrien henter mye av sin rikdom. På kjente steder knyttet til denne virksomheten som Ågotnes, Sture og Mongstad har mange bergensere nå slått seg ned og blitt striler de også.

Av striler finnes det flere slag, kategorisert etter bosted og beskjeftigelse. Ute i Øygarden kaltes de havstriler, mens overlandsstrilene bodde på fastlandet. Inne i fjordene levde kipestriler, med navn etter den flettede ryggkurven de bar alt i, til og med møkken. Men den ekte strilen mente mange var havstrilen og fiskestrilen.

Forfatteren Kåre Fasting har gjort strilen viden kjent gjennom flere av sine romaner. Han skriver at “stril er betegnelsen på en dristig og rådsnar mann som vet å snu seg i en snever vending, enten det er mellom madammene på Bergens torv eller ute i den vesle båten i skumbrottene ved Marsteinen eller Fedje.”

I byen skilte strilene seg ut både i klesdrakt og dialekt, og en del “fine” bergensere likte ingen av delene. Strilene måtte finne seg i utstrakt mobbing, også i litteraturen. Mest nedlatende var Holberg. Det spente forholdet mellom Bergen og Strilelandet kulminerte med strilekrigen. Trolig stirret bergenserne seg blinde på Nord-Norge som med sin tørrfisk skapte velstand, eksport, liv og røre. De nærmeste naboene ble ignorert fordi strilene ikke var like store leverandører av viktige eksportvarer – tørrfisk, klippfisk og sild.

Johan Chr. Juuhl er en av de få Bergens-forfattere som tar strilens parti. I poetisk form formidler han dette levende inntrykket av livet på Strilelandet – på strilemål:

Langt vest dar ute med berg og blåe havet dar ligg ein liten holme, so e gild. Dar baska me, dar slita me og grava og leva utor potetkaka, vassupa og sild.

Fra 1961 har Strilelandet hatt sin egen avis, “Strilen”, som utkommer med tre nummer for uken i Knarvik i Lindås. Godkjent opplag (2006) 5 306. Nedslagsfeltet er Nordhordland og Gulen. Regionen fikk fast samband med Bergen da Nordhordlandsbrua over Salhusfjorden (fra Hordvik på Bergens-siden til Meland) ble åpnet 1994.

Striler fra gammeltiden, Sotra, Fjell kommune. 1930-tallet?

Striler fra gammeltiden, Sotra, Fjell kommune. 1930-tallet? - Stril – Wikipedia

 

Relaterte artikler

Populære

Nye oppføringer

Øygarden Kommune

oygardenkommune screen

På Øygarden Kommune sine nettsider finner nyttig informasjon om tjenester og tilbud i kommunen.

Gå til nettsiden her.

Kommunekart

kommunekart

Kart over areal, eiendomer, bygninger m.m i heile Øygarden Kommune. Du tegne og måle avstand og areal direkte på kartet. 

Gå til kartet her...